HBF - M25

(Alle)

Kroken på døren?

Trikk eller spareb(l)uss?

Det er greit nok at svenskevognenes dager er talte, men tidspunktet er ikke helt heldig. Rettssaken etter ulykken på Holbergs plass kommer på denne tiden, og Sporveiens signal til retten - og media - er klar; vi foretrekker å skrote disse vognene, og heller kjøre buss.

Plass- og komfortmessig er det nok nesten greit å erstatte en enkel svenskevogn med en solobuss, men begge deler er i utgangspunktet ikke spesielt tilfredsstillende. Vi mener å huske at man i forbindelse med ruteskiftet i november gikk ut med informasjon om at to stykk SL95 var satt inn på linje 13 for å dekke de mest befolkede avgangene. (Det man ikke sa noe om var grunnen; disse to vognene hadde kun virksom førerplass i den ene enden, og kunne derfor ikke kjøres til Rikshospitalet.) Å erstatte en SL95 med en solobuss kan umulig være fornuftig.

Vår løsning er mer offensiv; behold en 12-14 svenskevogner og koble dem i faste tog. Disse togene kjøres da kun på dagtid, og fortrinnsvis på linje 13. Bakerste vogn bemannes med dørvakt med manuell lukking av fordøren på slepet. Disse tjenestene kan dekkes av vognførere som ikke kan utføre vognførertjeneste, men som kan utføre annen tjeneste. HMS-tiltak og bedriftsintern attføring kan være honnørord her.

Vi frykter dessuten at dette kan være en sniknedleggelse av deler av trikkenettet. 40 S79 og 32 SL95 kan bli i minste laget etterhvert, i hvertfall om trafikkveksten fortsetter - og Sporveiens strategiske plan forutsetter nettopp det. Utvidelser av trikkenettet kan også være aktuelt, som f.eks. overtagelse av Holmenkollbanen. Det er mye enklere for politikerne, Sporveisstyret og administrasjonen å foreslå nedleggelse av f.eks. Briskebytrikken (og det har sistnevnte allerede gjort i et strategidokument om fremtidig stambussnett), enn gå til anskaffelse av f.eks. en 4-5 vogner.

Det er dessuten et merkelig signal man gir her; at det er bedre (=billigere, for vi antar at det er økonomien som er grunnen) å kjøre buss enn svenskevogner.

En annen grunn til utrangeringen er plassmangel; Avløs skal fraflyttes, og det er begrenset plass på Holtet og Grefsen. Flytting av hjuldreibenken fra Avløs til Grefsen (dvs. innkjøp av en ny en) og ekstra (hoved)vaskebane vil redusere plassen ytterligere. I lys av dette blir omdisponeringen av den gamle vognhallen på Holtet til garasje for anleggsavdelingens bilpark noe underlig.

Litt historikk

Vognene kan kjøres enkle eller som to- eller trevognstog. Alle typene er multippelkjørbare med hverandre, med unntak av et fåtalls vogner med ombygd dørstyring.

Sverige hadde venstrekjøring da M25 ble bygget. Riksdagen vedtok i mai 1963 at Sverige skulle gå over til høyrekjøring 3. september 1967. Istedenfor nedleggelse av trikken (slik f.eks. Stockholm gjorde) valgte man å satse på videre drift. M28 og M29 ble derfor bygget for høyrekjøring, og M28 ble i årene med venstrekjøring kjørt hekkoblet bak M25. Slik fikk man et toretningstog med dører på en side, og ved overgangen til høyrekjøring var det bare å kjøre fra den andre enden. M25 ble bygget om til høyrekjøring i årene rundt omleggingen, bortsett fra 15 vogner som beholdt dørene på venstre side. Disse vognene ble brukt i 15 endekoblede tog på Angeredslinjen (linje 8), som var uten vendesløyfer fra åpningen i 1969 til 1979.

Et liv etter butten
M25 ble utrangert i perioden 1987-1994, men en del vogner unngikk utrangering, og ble overtatt av Oslo Sporveier i perioden 1991-1994. (M28 og M29 er fortsatt i drift i Göteborg.) Vognene ble i første omgang leid, begrunnet med at de bare skulle være her mens man manglet snumuligheter på Sinsen (november 1992 - sommeren 1993) og Storo (august 1993 - oktober 1994) i forbindelse med den vanskelige driftssituasjonen på grunn av ombyggingen av Ringveien. M25 var ikke løsningen på Sinsen-Storo problemet, for det kunne man ordnet på annet vis (f.eks. med vendetrekant i Muselunden, og senere på Storo). Noen hadde i utgangspunktet lyst på vognene, og så konstruerte man problemet etterpå. Det så man tydelig da det var slutt på arbeidene på Storo, vognene ble kjøpt inn - og man fikk til og med ettersendt flere vogner.

Vogn 283 ble omlakkert ensfarvet lyseblå i 1992, og dette ble brukt som forsidebilde på ruteheftet fra august 1992. Resultatet så så gyselig ut at det ble med den ene vognen.

Da Sporveien kjøpte vognene to år senere ble de omlakkert, men med et adskillig bedre resultat. Vi trodde lenge at dagens farvevalg var Sporveiens eget påfunn, men et besøk på National Air and Space Museum i Washington DC rettet opp dette inntrykket. Et utstilt Lockheed F104A Starfighter-fly brukt av NASA til høyhastighetstester var malt i de samme farvene! Bildet (som er ©NASM) kan sees i farver på museets hjemmeside på Web. Adresen er: www.nasm.si.edu/galleries/gal100/starfighter.html.

Senere løsninger
Rikshospitalet er bygget med endebutt (uten sløyfe), som et argument for anskaffelse av toretningsvognen SL95, selv om det er plass nok til en sløyfe der. Den såkalt midlertidige vendesløyfen (senere ombygd til vendespiss) ved Gaustadalléen ble bygget slik at man kunne unngå M25-tog på denne prestisjestrekningen. Det semantiske er artig; butten er vel ikke buttere enn spissen.

Siste nytt

Arne Sommer, 31. desember 2002