HBF
- Lønn og annen mening
|
HBF
- Lønn og annen mening
|
|
Tariffoppgjøret i mellomår innebærer normalt at man justerer lønna i forhold til prisutvikling og andre bransjers lønnsutvikling. Man finner finurlige modeller for slikt, og kaller det ramma. Og så finner man såkalte overheng og lignende, og trekker det fra denne underlige begrensningen rundt bildet; ramma altså.
Privat sektor definerer hva det handler om, og i år som ellers ble det 1 krone i tillegg, pluss 1 ekstra krone til lavtlønte. (På bussen til dømes.) Min umiddelbare reaksjon var å gjette at det ville føre til ca 5 kroner timen for oss.
Noen tror at resultatet, 4,98 for førerne, da følger av seg selv. Men i OSAs lokaler henger det en del folk fra Fagforbundsfelleskapet i Sporveien, og mens vi skravler høl i huet på hverandre (om at det burde vært mer) driver Trond og regner. Og finner ut at det stemmer. Vi kan nok vippe kravet opp relativt mye.
Trond ser litt ut som en av de heltene i Ringenes Herre som reiser seg fra sine grå kapper og plutselig blir konger. Men Trond gjør ikke det, han vil heller hjem, fortest mulig. Han syns det er mye tøys både hos motpart og medpart.
Men han vet mer enn alle om dette området, han gikk rundene med Stein Gulbrandsen. De definerte terrenget, sammen. Alle påstander om at dette var et resultat som kom av seg selv, må avvises umiddelbart. Det kan jeg bevitne.
Frustrasjonen hos oss i Fagforbundsfellesskapet i dette oppgjøret er imidlertid at vi ikke får delta i forsvar av pensjonsrettighetene. Den kampen er det lagt opp til at stat og kommune tar på alle andres vegne. Spekter, vårt område, overlater ansvaret til dem, og det resultatet de får til.
Vi har ikke pensjon å forsvare, vi bare bidrar med små 2 prosent av lønna til fellesskapets. Men vi fikk Fagforbundet Oslo til å kreve dette for oss og alle i samme situasjon (minimum 20% stilling, en dag i uka), og nå er det krav nummer tre for LO. Det er i seg selv en seier, men kampen vi kanskje får se i det offentlige, og den løsningen staten må bidra med, vil sannsynligvis gi oss den siste rettigheten vi mangler for å få samme lønns- og arbeidsforhold som fulltid.
Tjenestepensjon, og de helseforsikringene som følger av Storebrandavtalen. Retten til å snike i helsekøen, gratis...
Dersom de rettighetene opprettholdes, da. Støtt de offentlige i deres strid, nå er det brudd både i stat og kommune! Stå på videre!
Stein Apeland, 11. mai 2009 