HBF - Frontalangrep på global oppvarming! (Alle)

Det har lykkes redaksjonen å få innsyn i interne papirer fra regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2008. Vi kan avsløre at det fra 1. januar 2008 vil bli innført en miljøavgift i Norge på kr 12,50 (ekskl. mva) per liter flytende fossilt drivstoff, som i praksis vil si bensin, diesel og flybensin. Hensikten med avgiften er å halvere utslippet av driv­hus­gasser innen 2020 i forhold til nivået i 1990. Dette er en full seier til SV og miljø­vern­minister Bjørnøy.


Investeringsfond

Avgiften vil i seg selv redusere utslippet av klimagasser, men inntektene fra den skal brukes til ytterlige miljøtiltak. Halvparten av pengene skal kanaliseres gjennom et nytt statlig investeringsfond, som bl.a. vil få som oppgave å bygge høyhastighets jernbanelinjer som skal binde sammen Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trond­heim og Göteborg. Det legges opp til etappevis utbygging, og høyhastighetsnettet skal løpende integreres i dagens jernbanenett slik at man får nytte av investeringene så raskt som mulig. Når nettet er ferdigstilt i 2025, er jernbanens passasjerkapasitet tredoblet, og gods­kapasiteten fordoblet i forhold til i dag. Resten av pengene vil bli tilført den enkelte fylkeskommune der drivstoffet er kjøpt, og skal brukes til investeringer i kollektiv­trafikk og tilskudd til drift.

Statens samlede momsinntekter på avgiften skal overføres et nytt statlig miljøfond, «Grønn framtid» der enkeltpersoner og foretak kan søke om midler til miljøtiltak.

Distriksmessig profil

Kollektivtrafikktilbudet vil bli styrket der det er markeds- og miljømessig fornuftig. En privatbil med en person forurenser mindre enn en buss med én passasjer. Regjerings­partiene ønsker å skjerme innbyggere i distriktene, som ofte ikke har noe alter­nativ til privatbilen. Dette gjøres ved at alle biler fra 1.1. 2008 i utgangspunktet skal være utstyrt med en GPS-mottager samt GPRS-utstyr for toveiskommunikasjon med datamaskinene til det nyopprettede Direktoratet for Bensinforvaltning (i Nam­sos). Direktoratets register opp­dateres via utstyr utplassert på landets bensin­stasjoner, slik at de i detalj får vite hvor bilen har vært siden forrige bensinfylling. Landet vil bli inndelt i trafikksoner, utfra hvor reelt kollektivtrafikkalternativet er. Finnmark vil f.eks. i all hovedsak havne i sone 1, der man får refundert 80% av avgiften, mens Oslo havner i sone 8, der man ikke får refundert noe som helst. Refusjonen beregnes ut fra hvor man faktisk har kjørt, og ikke hvor drivstoffet er anskaffet. Det vil, etter påtrykk fra Datatilsynet, være frivillig å montere utstyret i biler inntil de nødvendige lovpåbud er på plass. Men intet utstyr betyr ingen refusjon. Landbruksmaskiner gis 100% refusjon, uansett sone. Det samme gjelder sneskutere, men kun i sone 1.

Det er enighet med svenske myndigheter om at det skal innkreves norsk miljøavgift på bensin solgt til norskregistrerte biler i grensefylkene mot Norge fra 1. mai 2008, hvis salget av bensin og diesel i disse områdene øker mer enn 10% enn resten av Sverige. Dette vil i så fall være en midlertidig ordning, inntil Sverige også innfører den samme avgiften.

Økt fokus på skinnegående lokaltrafikk

Busstrafikk er også omfattet av avgiften, men her gis det 40% refusjon uav­hengig av sone. I tillegg gis det refusjon på opp til 40% av avgiften under forut­setning av at bussdriften ikke konkurrerer med skinnegående transportmidler. Her utformes refusjonsgraden individuelt for hver enkelt linje, eller for et avgrenset geografisk område. Direktoratet utformer detaljene, og Samferdsels­departementet er klageorgan.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av skinnegående kollektiv­trafikk i de største byene, og dagens belønningsordning for kollektivtrafikk i storbyene vil bli øremerket skinnegående løsninger. Dette kommer i tillegg til miljøfondet. Det vil fra 1.1.2008 være forbudt å nedlegge etablerte skinne­gående kollek­tiv­trafikk («Lov om bære­kraftig persontransport»), og reduksjon av tilbudet vil medføre at den lokale for­valt­ningen av klimagassavgiften bortfaller (og ansvaret overføres Fylkesmannen). Det samme kan skje hvis fylkesgrensene blir barrierer for å få til effektive tiltak.

Hva skjer i Oslo

Det er gjennomført hemmelige sonderinger mellom Regjeringen og den politiske ledelsen i storbyene for å se hva som kan iverksettes av tiltak allerede fra 1.1.2008. Det skal etter det vi forstår være enighet om følgende tiltak i Oslo og Akerhus:

  1. Stor-Oslo Lokaltrafikk AS og AS Oslo Sporveier fusjonerer 1.1.2008.
  2. Alle kollektivtrafikktiltak i Oslopakke 3 gjennomføres.
  3. Alle andre tiltak i Oslopakke 3 skrinlegges, med mindre de bidrar til redusert biltrafikk eller økt trafikksikkerhet for gående eller syklende.
  4. T-banen er byens kollektive ryggrad, og det innføres 10-minutters rute på samtlige linjer innen 2012. E6 legges i tunnel under Ryen, og det frigjorte området brukes til ny vognhall for t-banen. Vognparken vil i år 2012 bestå av ca 300 MX-vogner, og det skal kjøres 6-vogntog på alle linjer på dag­tid.
  5. «Haslesvingen» på linje 5 utgår, og det etableres istedenfor en t-bane­forbindelse mellom Bryn terminal (tog, buss, t-bane, trikk) og Sinsen via Valle Hovin, Økern og Løren. Denne forbindelsen trafikkeres av mellomavganger på Furuset- og Østensjøbanen, som får Majorstuen o/Storo som vestlig endepunkt. Majorstuen stasjon utvides til fire spor, forskyves sydover og får en ny søndre oppgang på Valkyrie plass. Homansbyen stasjon utgår.
  6. Holmenkollbanen får nytt enkeltspor fra Frøen til buttspor på Majorstuen, slik at den ikke hindrer toggangen på hovedspor. Banens videre fremtid skal utredes nærmere. Alternativene er MX med pantograf og ombygging til trikk.
  7. Oslos trikkenett skal fordobles i utstrekning innen 2020. Fjordbanen etableres som trikkelinje fra Fornebu i vest til Ljan i øst. Tonsenhagen, Kværnerbyen og Hasle tilknyttes trikkenettet, og 20-bussen erstattes av trikk fra Skøyen til Helsfyr/Bryn. Det skal bestilles ca 150 nye vogner, som også skal erstatte dagens tyske leddvogner.
  8. Lokaltogtrafikken i Oslo styrkes, spesielt i rushtidene.
  9. Det jobbes for å opprette et felles hovedverksted for tog, t-bane og trikk på Nyland i Groruddalen (dagens jernbaneverksted). Deler av den nye vognparken vil bli stasjonert i vognhaller i tilknytning til dette anlegget.
  10. Forlengelse av Kolsåsbanen til Rykkinn
  11. En lokal ringlinje Bekkestua – Sandvika – Fornebu – Lysaker – Lilleaker – Jar – Bekke­stua som supplement til Fornebubanen. Banen vil bli betjent med trikker, stasjonert på Avløs.
  12. En variant av ringlinjen over, der strekningen Bekkestua – Jar (Kolsås­banen) erstattes av en ny forbindelse Bekkestua – Østerås – Jar. En annen mulighet er trikk Jar – Østerås, og forlengelse av t-banen fra Østerås til Bekkestua.

    Fly og båt

    Innenlands rutetrafikk med fly- og helikopter vil få 80% refusjon av avgiften på strekninger der det ikke finnes gode bakkebaserte alternativer. Strekninger med brukbare alternativer får 40% refusjon, mens strekninger med svært gode alternativer ikke får noen refusjon i det hele tatt. Utenlandstrafikken unntas fra avgiften i påvente av internasjonale avtaler. Det forhandles om dette med EU-kommisjonen, og Miljø­vern­departementet arbeider for at en slik avgift kan innlemmes i EØS-avtalen allerede fra 1. februar 2008.

    Det er i skrivende stund uklart hva slags refusjonsordninger som vil bli gjort gjel­dende for fergetrafikken. Kystfiskeflåten gis 100% refusjon.

    Globalt perspektiv?

    En svakhet med denne avgiften er at den kun har en lokal effekt; den reduserer nasjonens oljeforbruk, men ikke produksjonen. Oljeoverskuddet blir trolig eksportert, og brukt i andre land. Effekten på den globale oppvarmingen kan dermed bli liten. SV ønsket i følge informerte kilder å løse dette ved å innføre sluttbrukerattest for kjøpere av norsk olje fra 1. januar 2008. Kjøperne må forplikte seg til ikke å bruke oljen på en slik måte at det skader miljøet. Dette fikk de ikke gjennomslag for i regjeringen, i denne omgang.

    Regjeringspartiene er samstemt i at miljøsaken er vår tids desidert største utfordring, både lokalt, regionalt og globalt. Utfordringene er for store og sammensatte til at enkeltland kan løse dem på egenhånd. Dette må løses ved forpliktende internasjonalt samarbeide. FN-systemet blokkeres i praksis av kompliserte beslutningsprosesser, samt manglende forståelse i land som USA, India og Kina. Det betyr at man i praksis kun har ett forum for et slikt arbeid i overskuelig fremtid; EU. Regjeringen anerkjenner EUs innsats for miljøet, og ønsker å støtte opp om dette politisk, diplomatisk, teknologisk og økonomisk. Et slikt samarbeide er lettere å realisere innenfor EU enn gjennom EØS-avtalen, så regjeringen har i all hemmelighet ført forhandlinger med EU om norsk medlemskap. Forhandlingsresultatet er positivt, men det gjenstår noen tekniske detaljer før alt er på plass. Den norske forhandlingsdelegasjonen, ledet av stortingspresident Jagland, skal ifølge informerte kilder være sikker på at alle detaljer er på plass i midten av april. Det blir da folkeavstemning til høsten, og hvis folket er enige med regjeringspartiene vil vi bli tatt opp som EU-medlemmer 1. januar 2009.

    Den norske forhandlingsdelegasjonen har fått gjennomslag for sitt absolutte krav om en felles miljøavgift på flytende fossilt drivstoff i EU fra 1. januar 2010. Brüssel har godkjent den norske modellen, og avgiften vil utgjøre ca € 2 per liter.

    GPS-utstyret i bilene kan også brukes til veiprising, og det vil bli avsatt forsknings­midler til dette gjennom EUs Erasmusprogram i perioden 2008-2011.

    Dette var årets aprilspøk, hvis noen skulle være i tvil.

    Arne Sommer, 1. april 2007