HBF - Bjørgan og miljøet (Alle)

Aftenpostens aftenutgave 16. juni har et leserbrev fra Sporveisdirektør Trond Bjørgan. Tittelen er "Kollektivtrafikk - det beste miljøvalget", men mesteparten av innholdet er forsøk på å fremstille bussen (og ikke kollektivtrafikken generelt) som miljøvennlig.

I andre avsnitt finner vi følgende: "Det er ikke bussen som er miljøproblemet. Samfunnskostnadene med hensyn til miljø og ulykker er i snitt 2,6 ganger høyere ved en reise med personbil og taxi sammenlignet med Sporveiens tilbud".

Den første linjen handler om buss, mens den andre ikke gjør det. "Sporveiens tilbud" betyr et gjennomsnitt av driftsartene. Trikk og bane brukes her for å kamuflere bussens reelle samfunnskostnader, mens den første linjen er designet for å få leserne til å tro at han snakker om buss.



Sporveiens Samfunnsregsnskap for 2003 (http://www.vestforsk.no/dok/publikasjonar/notat6-04.pdf), som er utarbeidet av Vestlandsforskning, presenterer samfunnskostandene for de ulike driftsformene (tabell på side 38). Samfunnskostnadene regnet i kroner pr passasjerkilometer er følgende: t-bane 0,05, trikk 0,14, buss (Oslo) 1,06, buss (resten av landet) 0,82, personbil 1,06 og taxi 1,12.

Samfunnskostnadene ved buss og privatbil er like store. Det er ikke helt dette Bjørgan vil ha oss til å tro. Bussen er faktisk et like stort miljøproblem som privatbilene!

Bjørgans påstand "Det viktigste miljøtiltaket er å få flere til å reise kollektivt, med tilsvarende redusert bilbruk", er feil hvis man erstatter bilen med buss. Satsing på skinnegående kollektivtrafikk er det som må til for å redusere sammfunnskostnadene, og det er dette som må være det viktigste miljøtiltaket. Oslotrikkens rullende fortau (trikk hvert femte minutt) er en god begynnelse, som må følges opp av videre satsning som f.eks. trikk til Tonsenhagen og omlegging av 20- og 37-bussen til trikk.

Sporveiens uvilje til rullende fortau hvert femte minutt i Trondheimsveien er direkte miljøfiendlig.

Avslutningsvis mener Bjørgan at raskere fornyelse av bussparken gir en miljøforbedring. Det han glemmer er kostnadene ved å produsere nye busser, og hugge gamle. Hvis vi f.eks. antar at man nå bytter ut busser etter en anbudsperiode på 7 til 8 år, mens man tidligere brukte dem i dobbelt så lang tid får man en dobling av kostnadene knyttet til produksjon og destruksjon av materiellet.

En svært forkortet versjon sto på trykk i Aften Aften 22. juni.

Arne Sommer, 22. juni 2005